søndag 24. mars 2024

Hukommelsestap

Hukommelsen svikter...

Jeg har alltid lest om "fibrotåke"- at utmattelse pga smerter over lang tid kombinert med aktiviteter som gjør en sliten, sørger for at denne skyen, tåken-kall det hva du vil- legger seg som et slør over hjernen din og alt du føler for å gjøre, er å sove det vekk. Hver fiber, hver celle, alt i kroppen streiker og den minste ting som for "normale" dødelige er lett å huske, forsvinner som en egenskap hos en med fibromyalgi. 

Jeg har havnet litt lenger utpå glattisen.. for de siste 2 årene har hukommelsen min blitt dårligere og dårligere, men likevel tror folk rundt meg at jeg spiller et skuespill- som vanlig- for å være lat, ikke orke ta ansvar og så må jo det å bli kritisert/få kjeft fra folk være noe jeg finner fantastisk morsomt, ikke sant? 

For det er jo bare å ta seg sammen, ikke sant? Det er mitt livs mantra- "Ta deg for faen sammen, Aina, du må jo gjøre alt med vilje for å få kjeft, få kritikk, elsker å synes synd i deg selv, latskap!"

-Jeg går ned i kjelleren- ikke mentalt altså, men fysisk ned i husets kjeller for å vaske klær...i dag har jeg energi, jeg har et lite overskudd, så jeg tar alt av håndklær, sengetøy og mine egne klær ned i kjelleren, sorterer, rydder, setter på en maskin, tømmer tørketrommel om den er full, henger opp klær om noe må henges opp, legger sammen klær og bærer alt opp, rydder på plass i klesrommet og på badet. Så vasker jeg toalettet, rer opp senger, tørker litt støv!-

Og poff, det vinduet med energi slamres igjen og jeg synker ned i stolen i stuen og er så sliten at tårene presser på...og hjernen går inn i survival-mode på en måte...overlevelsesmodus...og jeg glemmer av at jeg har satt på en ny maskin med klær...og glemmer dem så av at de blir liggende kanskje til og med en hel uke i maskinen...skjer ikke ofte at det tar så lang tid, noen dager kanskje max, men ikke en hel uke, men det har hendt seg...det er blankt i hodet mitt. Jeg har null gjenkjennelse av at jeg har satt på den maskinen...ikke antydning til at det har hendt...

Jeg drar på butikken for å handle. Jeg skriver handleliste. De gangene jeg husker å ta listen med, klarer jeg stort sett handle det som står på listen. Jeg klarer sjelden handle KUN det som står på listen, fordi det jeg ikke husker at jeg burde kjøpe, kjenner jeg ikke igjen før jeg ser varen i hylla på butikken, og da kommer jeg på at jeg faktisk trenger det hjemme. Jeg klarer også ikke å kjøpe det som faktisk står på listen. Jeg ser ordet- for eksempel: Skinkeost
Og drar hjem uten! Ikke for at jeg ikke orker kjøpe det, men fordi jeg ser ordet, men hjernen min får ikke signalet den burde oppfatte som at det er en vare jeg skal kjøpe. Jeg ser ordet, men skipper over det og kjøper det ikke...Det rare oppi alt er at er det noe til meg selv jeg glemmer, er det ikke et problem...ser jeg ordet på en vare noen andre har bruk for, men ikke gidder kjøpe selv, da det er lettere å sende meg, da er det min  latskap, eller at jeg "kun driter i det fordi det ikke er noe jeg trenger!" 
-jeg forsøker forklare, men ingen synes å forstå hva jeg sier...

Jeg har røntgenbilder og forklaring på at jeg har hatt et lite hjerneinfarkt eller drypp som har skadet et sted i hjernen min, jeg har arr der hukommelsessenteret er, men det er ikke en god nok forklaring, fordi det står ikke i journalen min...Jeg har ikke snakket med noen om det...så da kan det jo ikke være tilfelle, selv om det står i papirene fra Unilabs! 

Jeg er overvektig. 102 kilo og står fast der. Jeg spiser alt for mye, sies det. Og jeg spiser godteri hele tiden, drikker for mye brus...iskaffe...er lat, for jeg trener ikke...lat, feit og later som om at jeg ikke kan trene, ikke husker osv...jeg spiser kanskje 4 knekkebrød og middag på én dag...noen ganger kun knekkebrød...og av og til potetgull i små skåler...men brus, ja...jeg drikker cola zero...og iskaffe uten laktose og sukker...av og til en kopp te...jeg føler ikke at 2 poteter og f.eks grønnsaker og 3-4 fiskekaker er mye mat, men noen sier det er for mye i en porsjon...og at jeg ikke spiser mer den dagen, betyr ikke noe...

At jeg er syk, det kan ikke være tilfelle...jeg lyver jo om alt! Er ufør pga jeg hadde utholdenhet til å kjempe mot NAV i over 7 år...

Men lat som fy faen! Kanskje jeg skal skrive en bok om hvor infam jeg er, som har lurt systemet for å få drittlav trygd, minus på konto hver måned, miste hår, miste tenner, ha hjertefeil, utslett overalt, høyt blodtrykk og ha hukommelsessvikt, pluss brudd i foten, hovne og kulete ledd, urinsyregikt og artrose i leddene, feite fingere og vann i ankler og legger, utposninger på begge innsidene av lårene mine etter hjerteoperasjon...
Leger som ikke hjelper, fordi de sannsynligvis ser det alle andre ser, bare ikke en lat hypokoder som jeg...at jeg faker!!

Jeg er så sliten...jeg er ikke frisk og jo, diagnosene jeg har, er ikke falske, de er ekte og de er livstruende...høyt blodtrykk, kryssallergier som stopper meg i å svelge av og til, WPW-syndrom...hjertet mitt jobber hardt...og det er tydeligvis at jeg er feit og lat som er årsaken, dir alt kan enten pakkes i fedmesekken eller i fivrosekken, og alle vet jo at fibromyalgi er en dumpe-diagnose- selv om nevrologer ved Martina Hansen klinikk ga meg diagnosen...og at jeg var 67 kilo og så ganske normal ut før jeg ble syk og fikk kortison osv, og gikk opp fra 67 kg til 109 kilo på 2 mnd, det er jo bare tull! Til og med da jeg var 67 kilo, sa folk at jeg var "dryg" og "overvektig!" 
Jeg ser bilder av meg selv som 67 kg og gråter...jeg hadde tenner...hår på hodet som var langt og tykt...ingen utslett...ikke psoriasis i ansiktet eller i ørene...jeg så ganske bra ut...og enda da fikk jeg slengt i trynet at jeg drakk for mye brus, spiste for mye, var feit...

Er jeg aldri bra nok? Er jeg bare et fælt, lat, feit og udugelig menneske? 

Jeg er sliten og drittlei av å ikke være bra nok...ikke få være syk uten dårlig samvittighet for at jeg aldri strekker til...og drittlei av mistro og baksnakk! 

Jeg lå i hele går...med ekstra påheng av forkjølelse. Feber, leddverk, hoste, vondt i et øre og tett og sår hals...og det er tydeligvis også bare tull...et skuespill for å slippe vaske og rydde hus, lage mat osv...enda så rydder jeg og vasker hver eneste jævla dag! Men det er aldri godt nok! 

Det er over...jeg gidder ikke lyve eller dekke over mer...jeg er udugelig og lat...feit...stygg...og ikke brukende til noe...så hvorfor? 

Hvorfor er jeg her når jeg ikke er brukende til noe? Når kan jeg ha fri fra det eneste jeg er satt på jorda til å gjøre? Husarbeide, oppvarte andre, lage mat? Er det alt jeg skal for resten av mitt liv? Enten rydde eller få tyn for at jeg ikke er god nok? Synes synd i meg selv? For jeg er jo ikke...arrrgh.. drit i det. Er så mamge andre som har det 1000 ganger verre enn meg...og sykeste er at jeg misunner dem faktisk! How twisted is that? Ikke sant? For ingen setter pekefingeren i nesa på dem og de får lov til å være syke...være seg selv...ingen kladrende ord eller klager...likevel har de det 1000 ganger verre...så hvem er jeg til å syte? 

Beklager... skal slutte...sutrer for mye når jeg ikke har noen grunn til det...

A.

søndag 31. desember 2023

2023 på hell...

Godt Nyttår...
Siste kvelden inn i 2024 står for tur og i refleksjonens ånd, ligger jeg i sengen min og hører på musikk, med hundene og pus snurret rundt beina mine-både over og under dynen.
2023 har bydd på så mange utfordringer for min familie og særlig helsemessig på alle områder. Det er nesten ingen som ikke har vært rammet med et kroppslig angrep på vondt og mer vondt, redsler og skremsler som hjemsøker oss som spøkelser fra en annen dimensjon og man kan begynne lure på hva i all verden er oppstarten til alt!!??

Noen av oss voksne har aldri hatt så mye plager som det siste året har bragt inn og mange skylder på covid-vaksinen og det kan jo sikkert være noe i det, men det forklarer da ikke alle tingene de som ikke har tatt vaksinen har fått...så, det kan jo spekuleres i både og, men...Jeg har sett over min egen merittliste med dritt- blodprøver og falske håp om å bli bedre, medisiner som i ene øyeblikket ikke funker, for så å funke for mye for så å ikke hjelpe veldig likevel...jeg har mulig fått den berømte leddgikten, urinsyregikt, er hoven i fra magen og ned, sliter med smerter og kuler i underhuden på begge armene mine- underarmene...magen er helt i opprør, reagerer som fy på mat og laktose...men likevel- ikke noe hjelp å få, fordi blodprøvene- til tross for å ligge helt i øverste del mot røde tall- er innenfor normalen, så da kan de liksom ikke medisinere det...så jeg må bare unngå å spise eller drikke ting jeg merker jeg får vondt av. 

Kreften har slått ned hardt i familien min. På min og på min manns side. Hvem som har hva, er ikke opp til meg å fortelle, men at jeg HATER den sykdommen som pesten, kan jeg si! Den er altkonsumerende og man er så hjelpesløs...og så hjerneslag...og hjerteinfarkt og operasjoner, væskeansamlinger som ikke skal være der. På mine nære...og jeg kan ikke gjøre noe annet enn håpe og faktisk nesten be...for jeg er ikke klar for å miste dem...ingen av dem...jeg er så elendig på å ringe dem, fortelle hvor glad jeg er i dem og hvor mye jeg savner familien min, selv om jeg elsker å bo her jeg bor...jeg skulle ønske de bodde her i mitt paradis, men alle velger jo sine egne paradiser på jord og slår seg til ro der de er...

Og så barna...de minste...som skal plages med helsen allerede før de liksom startet opp i livet...?? Hva er greia? ADHD, medisiner og tanker, øyne og ører som plager, betennelser i blodårer epilepsi og rare anfall som ingen forstår, inn og ut av legevakter og sykehus, diabetes...det er bare ikke riktig... er det oss? Er det samfunnet i dag som gjør at vi påfører oss livsstilssykdommer, arv, miljø, belastninger fra gener??? Hva er greia? Jeg er så sliten og lei og ser på at leger gjør innsatser av og til, for så å drite i hva som foregår og feier problemene under teppet og så sitter man som et fjols og får ikke gjort noe fornuftig med det...

Nei...2023 har vært røft...folk i familien min kjemper stormer på åpent hav i alle retninger...ikke engang hundene mine slipper unna...Storm har hatt 4 stygge anfall i år, heldigvis bra mange mindre enn før...Canto går på nervemedisiner- ikke pga frynsete nerver men pga skiveutglidning i ryggen...så de eldres de også...og Storm plages med magen, blødninger og diaré...så der er det diett på gang...det kan være årsak fra epilepsimedisinen og mat han ikke tåler. Han reagerer på ribbe og kalkun...noe som er snodig, men han blir så dårlig i magen av det, så han får ikke det mer...promper så det stinker ned hele soverommet..ler...er forferdelig, men sånn er det...pus er frisk. Nesten for frisk, for han er nabolagets tyrann og ramponerer naboens hus og katter...så han er tvungen innekatt! Ser ut til at han aksepterer det nå da...godt man holdt han inne hele første året hans og hadde han i bånd, for han er vant med det nå. Så han protesterer ikke ofte og har de siste par dagene ikke engang villet gå ut...

Jeg har tenkt mye på nyttårsforsett...jeg har et par punkt på agendaen...

1. Overleve...jeg skal fylle 50 år...og innen 7 august håper jeg på å ha fått reparert alle tennene mine som ramler ut av munnen min...

2. Vekt...jeg må få bukt med vekten min, skal mote meg opp og be mer om hjelp. For det er så vondt å gå slik...jeg klarer ikke trene pga smerter, så legen min må hjelpe meg finne en bedre løsning enn diett og trening, for jeg får det rett og slett ikke til. 

Jeg skal bli flinkere å vise venner og familie at jeg setter pris på dere alle. Jeg har gjort mye urett opp igjennom årene, noen mener at jeg har gjort verre ting enn jeg ante jeg hadde gjort og jeg forstår ikke så mye ut av uttalelsene som har blitt sagt...men å føle at noen hater meg fordi jeg ble sint en gang for 13-14 år siden og fysisk tok personen i nakken, for første og eneste gang- den gangen- og ble beskyldt for å ha gjort noe mye verre, som jeg vet jeg ikke gjorde- det er tungt å tenke på...for det er så lenge siden og jeg var ikke helt alene oppi den saken, men har måttet bære på skylden alene fordi andre parter valgte at det var lettere for dem...jeg satt alene med alle ungene, mannen på havet og eksene på hver sin kant...jeg skulle altså holde huset samlet, 5 unger, tre jobber, hund og katt...og venner, øvrige familie, rykter, tull og masse masse arbeide, pluss at jeg slltid hadde huset fullt av venners barn i tillegg...jeg pustet nesten ikke...og ennå føler jeg meg som et monster...fordi jeg fikk en wake-up call for litt tilbake...om å ødelegge en familie, om å være den som trekker folk ned..søppel ble jeg kalt.
Nå er jeg ærlig altså...jeg sier ikke hvem som har sagt hva...jeg sier at jeg og mine har blitt kalt søppel...og at jeg har ødelagt en familie...og jeg sitter å lurer på hva jeg har gjort for å fortjene dette...jeg skal på strak arm ta mine feil og omfavne dem...men det må være noe galt med meg siden jeg ikke helt vet hva jeg har gjort...?? Om den episoden hvor jeg tok tak i en tenåring som ropte og skreik meg i ansiktet- sint på noen helt andre enn meg egentlig- om det skal være årsak til flere år nå med ufred og ignoranse?? At man ikke skal få delta i gleder og sorger slik man skal i en familie og alltid få høre at du aldri er god nok og aldri har vært en del av familien...ikke engang etter over 20 år...

Jeg gjør mitt beste...og de jeg elsker, elsker jeg hardt og på bekostning av alt...av hele meg...

Nei...la 2024 bli litt bedre...selv om jeg vet at dette nye året vil bringe mer smerte for mange av familiemedlemmene mine og jeg kan ikke gjøre en dritt for å stoppe det...annet enn å be om mirakler og være til stede i ånden...

Jeg elsker dere...familien min...

Elsker dere...

torsdag 5. oktober 2023

Jeg er så sliten og lei...

Jeg begynner å tro at jeg innbilder meg alt jeg føler, at det kanskje er psykosomatisk, at det som skjer med kroppen min er min egen feil, at jeg kanskje er hypokonder?? For jeg blir, etter over 10 år inn og ut av legekontorer og ayjehus etc, fremdeles avvist, avfeid, ignorert, omplassert, sendt hit og dit, ikke trodd...når ikke legene gidder, hvorfor skal mine nærmeste gidde? 

Jeg ser ingen ende, ingen lys i tunnellen...for selv om blodtrykket plutselig er litt bedre etter å ha sluttet med BT medisinene, så har jeg fremdeles vondt, trappen er ennå et kjempeproblem, jeg er isende kald på beina, klarer ikke ha på sokker, og når jeg tar på beina med hendene, er beina glpende varme, men jeg føler isende kulde og smerter. Jeg har konstant betennelse i øynene, trykk i øunene, utslettet kommer og går- det er IKKE betente hårrøtter, psoriasisen har spredd seg i ansiktet mitt og i og bak ørene, jeg er tjukk, tung, jeg spiser ikke usunt og tør nesten ikke se på godteri fordi ser folk at jeg kjøper godter, stirrer de meg i senk..."du er så feit allerede og så kjøper du mer å bli enda feitere av!!??" Jeg er ikke dum, jeg ser hvordan folk ser på meg...og jeg hører kommentarene...og jeg får det slengt i trynet ofte . Jeg har kjøpt smågodt 3 ganger i år...og følt meg skyldig hver gang...

Jeg er ikke frisk, men lurer virkelig på om jeg er mindre verd enn andre...jeg har ikke en dødelig sykdom...tror jeg...de sier at jeg ikke har det, alle som snakker bak ryggen på meg, at jeg burde være takknemlig som ikke har kreft...eller andre sykdommer som kan ta livet av meg...men...jeg har hatt skyhøyt blodtrykk, fått diagnosen WWP syndrom...og nå har jeg plutselig hatt sinnsykt lavt blodtrykk...og plutselig har jeg 160/100,5...og de sier det er normalt og det presiseres også at jeg må huske på at mitt BT apparat viser 8 mer i tallene enn på legekontoret og det på legekontoret er byttet ut med et helt nytt apparat nå og det har vist omtrentlig det samme som mitt private apparat gjør, men det gamle apparatet de hadde, viste altså 8 mindre enn mitt i tall.. så jeg aner ikke nå hva jeg skal tro...okke som...jeg er heldig som ikke er på sykehus...som kan gå hjemme og være "frisk".. jeg kjenner på meg at jeg ikke er ok...men kanskje det bare er innbildning...at jeg bare synes synd i meg selv og er feit og lat...det er jo det folk mener...så...

Har en jævla dårlig periode nå...dårlig dag...takk himmelske makter for Storm, Canto og Gizmo...mine pelsklinger...de er her okke som...dømmer meg aldri...

Skal sove litt...

A.

onsdag 16. august 2023

Har ikke jeg lov til å være litt redd?

WPW syndrom...Høyt blodtrykk...høy puls...vondt i ledd og muskler konstant...

"Kom tilbake om 3 mnd!" 

Overvektig, full av utslett som ikke blir borte, mister håret, mister/knekker tenner, hovner opp i lår, legger, ansikt og skuldre/rygg, overgangsalder...

Vondt...alt er tungt...gå i trapper er et mareritt...

Sier jeg for mye, rister folk på hodet og tenker at jeg syter og klager, at folk har det verre, jeg har jo iallefall ikke kreft osv...det kunne vært verre osv...himler med øynene...jeg er en hypokonder. 

"Hvordan har du det, Aina?" 

Sikker på at det er et spørsmål du vil ha svar på? Jeg har det ikke bra! Jeg stresser hele tiden inni meg, fordi jeg strekker ikke til...jeg klarer ikke engang vaske mitt eget hus, men føler ikke at jeg kan be om hjelp, for jeg "går jo bare hjemme!" 

Jeg er redd...jeg er sliten...jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre, kan jeg bli frisk? Skal jeg slutte å spise? For jeg får vite at jeg spiser jo bare drittmat og prosjonene jeg spiser er for mye og blikkene jeg får ute blant folk, de er så leie...for jeg dømmes ut i fra innpakningen min...uten at folk vet hvem jeg er eller hvorfor jeg ser ut som jeg gjør...

Og prøver jeg forklare, er det jo bare unnskyldninger, for jeg synes jo helt klart bare synd i neg selv og er en løgner og hypokonder!

"Pasienter med WPW-syndrom har økt risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser. Spesielt farlig kan det være dersom de også får flimmer av forkamrene (atrieflutter eller atrieflimmer). I sjeldne tilfeller kan det føre til plutselig død."

Sjeldne tilfeller kan det føre til plutselig død...hvor sjeldne da? Er dette noe jeg må tenke på? 

"Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis."

Jeg har høyt blodtrykk konstant...og høy puls...hele tiden...90 i undertrykk er det laveste jeg har målt på over 1 år... 123 i overtrykk en eneste gang, ellers 145 og opp i overtrykk...konstant...klarer jeg å roe meg ned hos legen og BT viser som sist: 147/93, da var det liksom supert...vel, 10 min etterpå var BT 149/123...og hvilepuls på 120...kjempesupert! Men det skrev ikke legen ned...nei, de skrev det laveste! Supert! 

Og siste 3 mnd har jeg vært hos 3 forskjellige leger og jeg aner ikke hva de heter engang og jeg må fortelle epikrisen min hver eneste gang jeg drar på kontoret til min egen fastlege fordi hun tar ikke imot meg selv, men "siden jeg synes det haster med deg, får du legene her som er ledig!" Og så kom tilbake om 3 mnd, siden det haster så med deg...

Så...har jeg ikke lov til å ta meg selv seriøst? Har jeg ikke lov å være redd? Skal jeg virkelig se slik ut som dette resten av mitt liv? Feit, tannløs, utslett, miste hår, hoven overalt og ha vondt, og ingen som sier at de kan hjelpe meg? 
"Du må gjøre det selv, ta deg sammen, bestill deg time, fiks tenner!"

Jeg har ikke penger til noe som helst fiksing...får jo trygd, men den går jo til alt som har med huset å gjøre...og kjøper jeg meg noe utenom, bestiller meg noe? Vel...orker ikke engang skrive om det! 

Nå må jeg til dyrelegen med hundene...noe som også er et problem jeg skal stresse over...

Jeg tror ikke jeg selv engang forstår hvorfor jeg er er...for det er jo ikke godt for noe...

A.

tirsdag 18. juli 2023

Hypokonder?

"Slutt å let etter en ny diagnose!" 
Har du hørt den setningen mange ganger? 
Du sitter med mobilen i hånden og leser side opp og side ned for å finne noe, en forbindelse mellom det som kan stå på norske eller utenlandske forskningssider, legesider osv, og det du sitter og føler skjer i kroppen din, og ingen har noen som helst fornuftig forklaring. Du leser, kjenner igjen noen symptomer her og der, men ikke noe stemmer helt 100 %, men kan det likevel bety at du har et snev av det? Må alt være helt lik det andre har, kjenner på eller føler? 
Jeg har det slik! Jeg tar blodprøver. Og jeg skjønner at folk tror at siden jeg er tjukk, mister hår og tenner, så er jeg usunn, spiser og drikker drittmat og drikke og at all overvekt er selvforskyldt...
Men, hva om jeg poster bilder av blodprøvene mine, slik at du får se at jeg ikke lever så usunt som du tror? Har jeg manipulert prøvene, tror du? Eller holder det med at jeg forteller at alt jeg mangler er KALIUM og MAGNESIUM i kroppen min og at ALLE andre prøver er helt fine? B12 er i øverste sjiktet, Kolesterolet er faktisk så bra som det aldri har vært før, både det stygge og det fine, som de pleier å si...Jeg har 15 i blodprosent, jern og D-vit er kjempebra, så det feiler ikke næringen min noe...

Hvorfor har jeg høyt blodtrykk? Hvorfor presser alt så på i kroppen min? Hvorfor er beina mine fulle av ødemer?
Jeg har sår...under magen og i lysken...hud osv henger pga jeg har gått ned i vekt, til tross for at jeg konstant får høre at jeg "spiser for mye"- jeg har fått masse utslett igjen, de små, som klør...som hudlege mente bare var "betente hårrøtter"- som stopper ved albuene og knærne...fikk sterk antibiotikakur og salve som ikke hjalp det spøtt, men...hjelpen stoppet der...det var det de gadd og gjøre. Har bedt om mer hjelp, men har ikke engang fått ny resept eller time...så, hva gjør jeg? Maser? Setter meg ned og resignerer? 
Folk sier "Du må til lege! Kom deg på legevakta!"
Jeg? Nei! Orker ikke! Blir så avvist...får ikke respons...hva er årsaken?

Hvorfor får jeg ikke hjelp? Hvorfor er det noe i universet som forteller meg at alt jeg føler, ikke er verd meg og livet mitt?

Dette er hvordan jeg har det- 100% ærlig:

Høyt blodtrykk- dette gjør meg stor og oppblåst, full av væske i beina, jeg har tårer i øynene konstant og føler et trykk, særlig venstre side. Jeg ser dobbelt, briller virker ikke, jeg blir tungpustet. Hjertet gallopperer...hjerteklapp...pustebesvær, problemer med å svelge av og til...utslett over hele overkroppen og lår, vondt i skuldre, nakke og armer mest. Vonde bein pga hovenhet, klarer ikke bruke sokker. Har nye sko, men er så hoven at klarer kun gå barføtt i crogs. Har ramlet en god del og slått meg mye i det siste, crogs og ubalanse er ikke gode venner. Diaré...mye vondt i magen...løs mage...takler ikke laktose, har testet meg selv masse, og blir kjempedårlig av melkeprodukter. Når jeg går opp trappa, er det som om noen legger blylodd på begge beina. Det er skikkelig tungt! Beina er som bly! Kan ikke forklare det annerledes. 
Dette er ting jeg har fortalt alle legene jeg blir sendt til, men jeg får ikke noe respons, ingen forklaring. 

Hvorfor er det slik? Mannen min kan bestille time hos fastlegen vår samme dag- samme TID som jeg, han får fastlegen vår, jeg kan fort bli sendt til turnuslege eller en annen lege...

Hvorfor???

Jeg kan bestille time samtidig og få senere timer, han kommer inn med én gang...

Er hjerteproblemene hans viktigere enn mine pga han er mann? Pga han jobber ennå? Trenger mer hjelp enn jeg? 

Får han spesialisthjelp pga det? 

Hvorfor har ikke jeg vært på LHL? Han har vært der flere ganger! Jeg har hatt en spørreundersøkelse på 1 årsdagen siden jeg var innlagt på Riksen. Jeg har ikke hatt mer oppfølging enn det. Jeg har sluttet gå til legen og har lagt meg i fosterstilling i senga hver gang jeg har følt meg dårlig...jeg skal til lege i dag for å se om Exforge hjertemedisinen virker, noe jeg kan si at den ikke gjør...for jeg har problemer med hjertet, blodtrykk er ennå høyt og utslettet er tilbake, men blir ikke sjokka om nada byttes ut eller skjer...

Jeg dovner bort i fingrene av å tekste...armene mine "dør" på en måte...og jeg ser fremdeles dobbelt...

Men..."Slutt å let etter diagnoser!"

Må jeg utvikle dødsangst for å bli hjulpet? Jeg har snart ikke mer å tape...har aldri skyldt på psyken før og har aldri følt behovet for det, fordi dette ER IKKE PSYKOSOMATISK og jeg sliter ikke PSYKISK, for det sitter IKKE I HODET MITT, det er FYSISKE PLAGER, selv om blodprøver sier at blodet er ok! Kroppen min er IKKE ok, og det vises på EKG og på blodtrykksmåleren. Det er ikke psykisk...og dette er IKKE fibromyalgi eller ME'n min som plager meg. De er i en helt annen kategori...dette er kroppen og hjertet mitt og jeg har faktisk ikke lyst å ha hverken hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller slag generelt...så nå må noe skje! For jeg jobber med meg selv, men likevel...

Jeg er måneformet, i overgangsalderen og sliter med hjerteproblemer og føler at jeg syter og klager og lyver...hypokonderen...det er slik det er...og slik er beina mine for tiden...se bilder:

A.

søndag 9. juli 2023

Hei igjen...

Joda, her ligger jeg da...snart 49 år gammel...voksen...har jeg hørt...men blir ikke alltid behandlet som det, føler jeg. Noen skal alltid mikrostyre meg, fortelle at jeg og min smak, min måte å være på, den er ikke riktig. Og jeg tenker -Ikke riktig i forhold til hva? Hvems normer? Dine? Er det du mener mer riktig enn det jeg mener? Skal dine følelser valideres som riktige mht meg og min væremåte, min kropp, mine tanker? Er det du mener, føler og tenker mer rett for meg enn deg selv? Hvem er du? Hvem er jeg? 
Jeg vet hva jeg kan. Jeg vet hva jeg får til, vet hva jeg kan utrette, gjør du?

Jeg ligger mye og sover mye av og til. Jeg trekker meg unna, jeg vil være alene, jeg foretrekker soverommet vårt og jeg liker å ligge i sengen mye. Jeg er ofte veldig sliten, veldig utmattet. Jeg vet hva jeg spiser, heg vet hva jeg drikker, likevel skal folk fortelle meg at jeg lever på sjokolade, brus og potetgull...at jeg er feit...at min fedme er fordi jeg ligger i senga og spiser! 
Jeg spiser for mye! 4 fiskekaker og to poteter er for mye! Jaha? Og det vet alle?
Jeg spiser det ikke engang opp...jeg gir hundene maten min fordi hvis jeg spiser det selv, blir jeg feitere. Likevel går jeg ned...sakte, men sikkert. 7 kilo på 3-4 mnd er ikke det verste. Jeg tåler ikke mye for tiden. Blodtrykk er høyt igjen. Beina er som bly opp og ned trappa. Jeg er likevel i bevegelse. Ny medisin. Ramipril Hexal 10 mg fast pluss Exforge nå. Blir svimmel og har ofte blodtrykksfall. Uvel! Men gir ikke opp. Hjerteklapp og trykk i brystet. 

Sliten....

Lei av å bli styrt, lei av å høre hvor feit jeg er, udugelig...har begynt å lukke ørene...gjør som jeg vil...alt jeg vil, er å leve...hver dag...i mitt eget tempo...drømme...gjøre ting i eget tempo...ingen andres...

Har begynt å få flashbacks til barndommen. Har endel småtterier å rydde opp i! Hadde man bare kunnet tatt lottoen og fått reparert tenner og fjernet magen...overflødig hud...løftet puppene...sukk...jaja...er på vei til å bli 50...er vel på tide med en midtlivskrise snart...uten elsker.. hehehe...for gu' bedre om jeg orker mer folk...lol...nope...vil bare ha meg selv tilbake kroppsmessig...til helvette med overgangsalder og kortisonkropp! Tro hva du vil...jeg er ikke feit pga slikkerier og drittmat...jeg la på meg fra 70 kilo til 109 kilo på under 2 mnd, så kall det hva du vil...

Allergier og matintoleranse...overgangsalder og feile medisiner, vaksiner og hjerteproblemer...har alt! Deler bilder fra reisen min...grafisk nok, så sees med skjønn...

Ha en fin dag! 

torsdag 12. januar 2023

Hverdagslegenses arroganse

 Hvorfor?

Jeg har ikke skrevet her på en god stund og årsaken er at jeg har vært og er veldig syk...iallefall så er det det kroppen min forteller meg, til tross for at leger enten driter i det eller vet ikke hva de skal gjøre med eller for meg...

Jeg har et blodtrykk som ikke roer seg...Jeg har ligget på 230/170 osv og vært på Riksen i flere dager, hatt en hjerteoperasjon og de har også diagnostisert meg med Wolff-Parkinson-White syndrom...Den er nokså vanlig, sier dem, men for meg er den helt ny og ikke vanlig i det hele tatt! Ante ikke at jeg har hatt den hele livet, angiveligvis, for ingen har fortalt meg det eller visst noe om den...

WPW er en hjerte ledningsforstyrrelse som skyldes at det finnes "ekstra" ledninger mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene). 

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i hjertemuskulaturen til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene). Fra AV-knuten spres impulsene via ledningsnettet i hjertekammerne. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ditt ikke oppstår eller sendes ut på regelmessig og normal måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig, og pulsen blir da rask, langsom eller uregelmessig. 

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Det er vanlig å inndele arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.


-Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt i hvile

-Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 slag per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at kroppens celler får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt, d.v.s. pumper mye blod med hvert hjerteslag. 

Dere kan lese mer om den via google...

I tillegg har jeg fått en allergisk reaksjon på et eller annet som har gitt meg utslett over hele overkroppen ot ned til albuene og knærne...og på halsen...Og hudlegen mener jeg har hprsekkbetennelse og har gitt meg en medisin som snart har vart i 3 mnd, og ikke fjernet et eneste utslett... den har tatt sjokoladesuget vekk, men ikke utslettet, noe jeg kunne fortalt hudlegen at den ikke ville pga jeg har ikke hårsekkbetennelse! Den stopper ikke som om den er en drakt...null utslett nedenfor albuene eller knærne...og jeg har da hår der også...ingen i hodebunnen eller i ansiktet heller...jeg har også fått kortison...og svulmet opp i hele kroppen som en ballong...har månefjes og kulemage de luxe og la på meg 30 kilo på knappe uker...veide 105 kg på det tyngste, er under 100 nå, men sliter likevel...i tillegg har jeg kommet ut i overgangsalderen for fulle mugger...hetetokter og vektøkning og alt som følger med...

Jeg mister tenner...de brekker for et godt ord og ramler ut av munnen på meg...

Og får jeg hjelp? Nei!

Legenes arroganse og bedrevitenhet enn å lytte til pasientene sine overrasker meg og igjen ikke...tar jeg med meg noen på timene mine, lytter de, gir meg medisiner og rekvirerer ditt og datt og sender meg hit og dit...har vært i MR med nakke og skuldre, men har ikke hørt et pip om resultatet...Det må jeg be om tydeligvis...ekstraservice?? Det er Shell, det! 

Jeg gikk inn på Fürst laboratoriers egen pasientside og fant blodprøvesvar helt bak til 2012 som jeg ikke ante noe om...og det viser seg at joda, jeg har hatt kraftig jernmangel, D-vit mangel, forhøyede leverprøver osv som mine gamle fastleger har glemt og opplyse meg om...jeg har vært så lavt nede på jern at jeg husker faktisk at jeg kjøpte meg jernmedisiner over disk på apoteket selv fordi jeg ikke følte meg pigg...jern og D vit dråper og c vitaminer...jeg husker jeg bodde på Råholt...er noen år siden, men legen fortalte meg ikke at blodprosenten min var helt nede i 7...men jeg var hvit som et laken, svimmel og eide ikke matlyst den perioden og jeg husker at en venn av meg observerte at jeg var så stille..."Når Aina er stille, må hun være syk!" 

Jeg klarte knapt være sosial...nå velger jeg å ikke være sosial, da ville jeg være sosial men klarte ikke...

Jeg står på blodtrykksmedisin som har tatt BT ned til 108 i undertrykk...der har jeg ligget stabil siden før jul...legen mener det er flott...heg mener det er for høyt ennå...jeg er 48 år gammel, med et BT på 120/108 gjennomsnittlig og en hvilepuls på 105...det er ikke bra, det er langt i fra det jeg vil ha...

Jeg har også vært max uheldig med beina mine...hovner opp lett som bare det...masse ødem i kroppen...i tillegg har jeg brukket endel små bein oppå venstrefoten min...slått tær i vegger og ramlet ned trapper og rullestolramper pg samme fot har fått gjennomgå hver gang...så den er noe brukt kan man si...


Livet smiler...Jeg ønsker at legen min skal SE meg og få hjelp til meg slik at jeg går ned i vekt igjen i tillegg til får BT på rett kjøl. Jeg ønsker å få tenner på plass...har masse jobb for å bli meg selv igjen, for den jeg ser i speilet, kjenner jeg ikke. Jeg må gjøre min del, selvsagt, men å "ta meg sammen og bare slanke meg"- er ikke det jeg klarer for øyeblikket...men skal nok konme dit snart...


A.